Tirsdag la regjeringen frem proposisjonen om grunnrenteskatt på havbruk. Hovedtrekkene i forslaget er følgende:

• Skattesatsen settes til 35 prosent. Det er lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.
• Inntekter baseres på markedsverdi på merdkanten, som selskapene selv setter for 2023. Det tas tas sikte på å opprette et uavhengig prisråd fra neste år.

• Et bunnfradrag på 70 millioner kroner innebærer at bare selskaper med betydelige overskudd vil betale grunnrenteskatt.

• Halvparten av inntektene vil gå til kommunesektoren.

• Skatten får virkning fra 1. januar 2023.

Regjeringen ønsker å samle Stortinget om et bredt forlik om skatten, men ifølge NTB ble invitasjonen lunkent mottatt av partiene både på høyresiden og venstresiden. SV mener regjeringens forslag til lakseskatt er et skritt i feil retning. Partiet ønsker en skattesats på 48 prosent.

– Vi er urolige for at summen av endringene i stor grad går i favør av eierne. Vi frykter blant annet at det blir for lett for de store eierne å organisere seg vekk fra grunnrenteskatten, uttalte SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NTB tirsdag.

Under Stortingets spørretime onsdag gjentok Kaski bekymringen. Hun tror bunnfradraget på 70 millioner kroner kan gi de store oppdrettsselskapene et insentiv til å organisere seg vekk fra å betale grunnrenteskatt, ifølge NTB.

– Vi hører allerede fra både selskaper og advokater at det er et arbeid som er på gang, sa Kaski fra talerstolen.

Finansminister Vedum uttalte at man aldri kan garantere seg mot at noen finner et smutthull.

– Men hele målet er at man ikke skal gjøre det, sa han.

At oppdrettsselskapene har sett på alternative organiseringer, ble kjent allerede da regjeringen varslet grunnrenteskatt på havbruk i september i fjor. Partner Rune Ulriksen Steinsland i Thommessen uttalte til AdvokatWatch at mange oppdrettsselskaper hadde begynt å tenke på en restrukturering for å tilpasse en konsernvirksomhet, som delvis er innenfor og delvis utenfor særskatteordninger.

I romjulen fortalte også nettavisen iLaks at flere store oppdrettere hadde plassert sine kommersielle matfisktillatelser i egne selskaper.

– Hvis man lager et titalls selskaper med ulike eiere, og man holder produksjonen under 5000 tonn (bunnfradraget journ.anm.), vil ingen av disse måtte betale grunnrenteskatt, sa investeringsdirektør Robert Næss i Nordea til NRK, som også omtalte omorganiseringen.

Det er for øvrig ingen tvil om at det ligger mye jobb i lakseskatten for advokatene og konsulentene i tiden fremover. Tirsdag tapetserte mange av landets største advokatfirmaet sine plattformer med innlegg om lakseskatten.