Den nye advokatloven fastsetter at enhver kan yte rettslig bistand utenfor domstolene, men medfører ikke at det åpnes opp for eksternt eierskap i advokatfirmaer. Ikke nok, mener Lexolve-gründer Merete Nygaard.

I forrige uke skrev hun kronikken «Advokatene – Norges siste adel». 

Et forbud mot eksterne eiere mener legal tech-gründeren er «et effektivt hinder for konkurranse og et privilegium advokatstanden selv kjemper hardt for å beskytte». Torsdag møtte hun Advokatforeningen til debatt.

Mener loven ikke går langt nok

Legal tech-gründeren mener den nye advokatloven burde gått lenger.

– Vi har et utdatert regelverk som beskytter advokatbransjen mot konkurranse og hindrer innovasjon. For eksempel kan du ikke ha et teknologiselskap som kan levere advokattjenester og prøve å levere advokattjenester med nye forretningsmodeller og nye prispunkter, sa hun.

– Hva ville den største forskjellen vært, spurte programleder Espen Aas.

– Den største forskjellen generelt er at du får mer innovasjon i hele bransjen. Det er sånn i dag at veldig få bedrifter og private får de advokattjenestene og advokathjelpen de trenger, fordi de synes det er for dyrt, svarte Nygaard.

– Det er allerede veldig stor konkurranse

Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, har tidligere advart mot å åpne for at eksterne kan eie advokatfirmaer. Han har pekt på viktigheten av at advokatene er uavhengige og kun har klientens interesser for øyet. Han mener også at konkurransen i det norske advokatmarkedet allerede er stor.

– Justisdepartementet gjorde en undersøkelse for noen år siden som bekreftet det. Det er flere advokater per innbygger her enn i noen av våre naboland, så det er veldig stor konkurranse, sa Wessel-Aas i Dagsnytt 18.

At rettsrådsmonopolet oppheves, slik at enhver kan yte rettslig bistand utenfor domstolene, betyr at et selskap som Lexolve og i prinsippet alle andre, kan selge juridisk rådgivning og fritt organisere seg som de vil, påpekte Wessel-Aas. Han mener at en gjennom opphevelsen av rettsrådsmonopolet vil oppnå effektene Nygaard etterlyser.

– Hun kan eies av Google, hvis hun vil det, sa han om Nygaards selskap.

– Det blir veldig spennende å se innovasjonen som kommer da, sa Wessel-Aas om når rettsrådsmonopolet oppheves med den nye advokatloven.

Nygaard svarte slik: 

– Jeg skjønner at Advokatforeningen mener at den regelendringen er nok, fordi den endrer egentlig ikke konkurransebildet for advokater. Det er litt som å mene at Vinmonopolet er opphevet fordi du kan kjøpe øl i butikken, mens hvis du fortsatt trenger vin og sprit, så må du gå på polet.

Foreslår en prøveordning

Det kan godt hende at det burde være noen begrensninger på hvem som eier advokatfirmaer, vedgikk Nygaard. Hun inviterte derfor Advokatforeningen til å bli med på en prøveordning.

– Det jeg foreslår og inviterer Advokatforeningen med på, er å lage en prøveordning hvor vi kunne hatt et tilsyn som ga unntak fra det kravet om eierskapsbegrensning. Da kunne vi hatt selskaper som ga advokattjenester innenfor en sånn ordning, og så kunne vi brukt det til å lære i et trygt miljø.

Invitasjonen fikk en behersket mottagelse.

– Jeg foreslår at vi ser hva som skjer når den nye advokatloven trer i kraft. Da kommer det til å skje store endringer i markedet for juridiske tjenester, hvor jeg også ønsker Nygaard lykke til med å utnytte det og få så mange eksterne eiere som hun ønsker, sa Advokatforeningens leder.

Hele Dagsnytt 18-debatten kan du se her.