Det viser Høyesteretts årsmelding, som kom mandag.

I 2021 behandlet Høyesterett 30 straffesaker i avdeling. Det var det laveste tallet som noen gang er registrert.

I 2022 var samme tall 55.

«Behovet for rettsavklaring og rettsutvikling på strafferettens område oppstår særlig som følge av ny lovgivning eller endrede samfunnsforhold», skriver Høyesterett i årsmeldingen, og nevner saker med utspring i regler vedtatt under koronapandemien som et eksempel fra 2022.

Den gjennomsnittlige tiden fra en straffesak kom inn til Høyesterett og frem til ankeforhandlingen, økte i fjor.

«Hovedårsaken til dette var Advokatforeningens aksjon for økt salær i tingretten og lagmannsrettene. Aksjonen gikk ut på at forsvarere ikke ville ta imot beramminger fra Høyesterett, og på det meste var 26 saker rammet av aksjonen. I januar og februar kunne bare to straffesaker behandles», skriver Høyesterett i årsmeldingen.

Salæraksjonen ble avsluttet ved inngangen til mai.

De fleste sakene som ble rammet av aksjonen kunne dermed behandles i mai og juni, skriver Høyesterett, mens noen saker først ble behandlet i andre halvår.

Avgjorde 56 sivile saker

Høyesterett mottok 2.155 ankesaker, fordelt på 457 anker over dom i sivil sak, 379 anker over dom i straffesak, 580 anker over kjennelse eller beslutning i sivil sak, og 739 anker over kjennelse eller beslutning i straffesak.

Høyesterett avgjorde 56 sivile saker i avdeling i 2022.

I gjennomsnitt gikk det i fjor 6,3 måneder fra en sivil sak kom inn til Høyesterett og frem til ankeforhandlingen.

På grunn av omberamminger medførte salæraksjonen også et visst etterslep for sivile saker, skriver Høyesterett.

Skal for første gang strømme et rettsmøte

I årsmeldingen skriver Høyesterett også at landets øverste domstol det siste året har lagt ned mye arbeid i å formidle avgjørelser og saker på en måte som er enklere å forstå for publikum og presse. I 2023 kan Høyesterett for første gang også tilby strømming av enkelte rettsmøter.

Den første saken som skal strømmes, er en sak som reiser spørsmål om Svalbardtraktatens geografiske virkeområde. Den skal behandles i plenum 24.-27. januar.

Senere i år får Høyesterett på plass permanent og bedre utstyr for strømming. Domstolen jobber også med å lage retningslinjer for sakene strømming kan være aktuelt for.

«Vi ser frem til å gjøre Høyesterett tilgjengelig for et enda større publikum. I et Europa der rettsstatsprinsippene er svekket, er åpenhet om vårt arbeid viktigere enn noen gang», skriver høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie i årsmeldingen.