De 15 høyesterettsdommerne har siden september behandlet den delen av reformen som begrenser domstolens tilsyn med landets regjering og ministre.

Loven var en del av den omstridte rettsreformen som Netanyahus sterkt konservative regjering fikk vedtatt i nasjonalforeningen i fjor sommer.

Med knapt flertall underkjente landets øverste domstol mandag denne delen av loven med åtte mot sju stemmer.

Likud: Imot folkets vilje

I en første kommentar, sier Netanyahus Likud-parti at «beslutningen fra høyesterett går imot folkets vilje om enhet, særlig i en krigstid».

Regjeringens omstridte rettsreform førte til voldsomme protester i Israel der titusener av israelere deltok i ukentlige massedemonstrasjoner i flere måneder.

Men etter Hamas-angrepet 7. oktober og den påfølgende krigen på Gazastripen, har protestene mot stilnet. Flere spør seg nå om mandagens kjennelse kan føre til at masseprotestene gjenoppstår.

Høyesteretts behandling av saken kom etter en klage fra menneskeretts- og borgerrettsgrupper. Kritikerne mener rettsreformen på dramatisk vis vil svekke rettsvesenets uavhengighet og dermed også demokratiet i Israel.

Ytterliggående

Netanyahus høyreregjering består av en koalisjon ultranasjonalistiske og ultrareligiøse partier og blir ansett for å være den mest ytterliggående i landets historie.

Gjennom rettsreformen har regjeringspartiene forsøkt å blant annet styrke sin egen makt over utnevnelse av dommere, samt å sikre seg rett til å overkjøre kjennelser i høyesterett.

Israel har ingen formell nedskrevet grunnlov som begrenser regjeringens makt.