Utestengelsen er begrunnet med Trumps rolle i stormingen av Kongressen 6. januar 2021 og et grunnlovstillegg som sier at personer som deltar i oppvigleri, ikke kan søke offentlige verv.

Domstolen har satt av kun 80 minutter til muntlige innlegg, men det er ikke usannsynlig at det varer lenger. Behandlingen av saken starter klokken 16 norsk tid.

Domstolen skal prøve dommen fra Colorado, som støtter seg på formuleringer i det 14. grunnlovstillegget om å delta i opprør. Det er første gang dette grunnlovstillegget er brukt for å hindre noen i å bli presidentkandidat.

– Besatt av å plassere seg over loven

Trump har hele veien nektet for å være involvert i kongress-stormingen på noen som helst måte.

– Presidenten brukte sin ytringsfrihet og snakket om en valgseier han mente ble frastjålet, har Trumps advokater uttalt.

I anken til høyesterett har Trump argumentert for at grunnlovstillegget ikke gjelder for ham som ekspresident og at han har immunitet.

– Trump synes å være besatt av å plassere seg over loven. Ingen annen president eller tidligere president har lagt fram så merkelige og egosentriske påstander, sier grunnlovseksperten Michael Gerhardt til nyhetsbyrået Reuters.

Presset høyesterett

USAs høyesterett har et konservativt flertall på seks mot tre, og tre av dommerne er utpekt av Trump selv. Men om det veier i favør av ekspresidenten, er ikke sikkert.

Høyesteretten har tradisjonelt ikke ønsket å involvere seg i omstridte politiske spørsmål, men befinner seg i år midt i presidentvalget.

Samtidig pågår det lignende saker mot Trump i andre delstater, noe som legger press på domstolen til å sette ned foten.

Meningsmålinger viser at tilliten til høyesterett er rekordlav hos amerikanere, og den konservative dommeren Clarence Thomas har flere ganger blitt bedt om å tre til side fordi kona er en kjent republikansk aktivist.