Inngrep i advokatkorrespondansen bør ikke fastsettes i ny advokatlov, mener justisministeren
Det var tidligere i desember at SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, sendte et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp). Spørsmålet lød slik:
«Vil statsråden foreslå en konkret bestemmelse som hensyntar behovet for å motvirke aggressiv skatteplanlegging og hvordan vil statsråden sikre at advokaters taushetsplikt ikke er til hinder for at påtalemyndighetene får utøve kontrollvirksomhet?»
I begrunnelsen som er vedlagt spørsmålet skriver Unneland blant annet at «Selv om det eksisterer unntak fra taushetsplikten i skatteloven i dag, omfatter unntakene lite og skattedirektoratet erfarer fremdeles at informasjonstilgangen er svært begrenset».
Stortingsrepresentanten fra SV mener at «En mangel på prinsipiell grensedragning i Advokatloven vil gjøre det forvirrende og vanskelig for lovgiver å trekke grensene i særlovgivningene».
Nå har Enger Mehl besvart spørsmålet.
Statsråden viser til at det i forslaget til ny advokatlov er foreslått en bestemmelse «som fastslår at advokater kan dele opplysninger omfattet av advokaters sterke taushetsplikt når dette er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt i lov eller i medhold av lov».
Enger Mehl mener ulike sektorer vil ha ulike behov for innsyn, og at avveiningene mellom myndighetenes behov for innsyn og klientens behov for beskyttet advokatkorrespondanse vil være ulike.
«Jeg mener dette tilsier at inngrep i advokatkorrespondansen ikke bør fastsettes i ny advokatlov, men vurderes i lys av det enkelte sektorspesifikke formålet og reguleres i særlovgivningen. En slik løsning legger til rette for ulike grensedragninger for ulike sektorer og sikrer at rekkevidden av inngrepet ikke går lengre enn nødvendig», avslutter justis- og beredskapsministeren.
.jpg)
