Det er Camilla Bernt, Halvard Haukeland Fredriksen, Eirik Holmøyvik, Anna Nylund, Magne Strandberg, Jørgen Aall og Ragna Aarli, alle professorer ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, som har signert høringssvaret.

«Nærhet til domstolene og ønske om at saker blir behandlet av dommere med lokalkunnskap er for øyeblikket ikke noe argument for å gjeninnføre strukturen før 2021», skriver de syv professorene.

Dette standpunktet er stikk i strid med det mange tilhengere av en reversering har argumentert med – at reformen i sin nåværende form på sikt vil gjøre det enklere å legge ned lokale rettssteder, og at det vil kunne gå utover tilgangen på advokater i distriktene.

Det er opp til Stortinget å beslutte hvor kompetansen til å endre rettskretser og fastsette rettssteder skal ligge, skriver professorene.

«I Stortingets behandling av sak om domstolstruktur ble det vedtatt at praksisen med at endringer i rettskretsene ble forelagt Stortinget skulle lovfestes. Bestemmelse om dette er i dag inntatt i domstolloven § 22», heter det i professorenes høringssvar.

Viser til Danmark, Finland og Island

I høringssvaret påpeker de også at det er mulig å lovfeste hvor mange rettskretser det skal være og hvor rettsstedene skal ligge:

«Ved strukturreformen i Danmark for noen år tilbake ble det for eksempel presisert i retsplejeloven § 9 at landet skal bestå av 24 rettskretser. Loven lister opp stedsnavnet på tingrettene og et minstetall på embetsdommere ved hver enkelt domstol.»

Domstolene i første instans er også angitt i lov i Finland og på Island, bemerker de syv, som anbefaler at regjeringen vurderer slike alternative tiltak for sikre at det blir opprettholdt aktivitet på lokale rettssteder over tid, istedenfor å reversere reformen.

«Sterke domstolfaglige hensyn taler mot å gjeninnføre en domstolstruktur som hadde betydelige svakheter når hensynet til nærhet til domstolene kan ivaretas på annen måte», avslutter de.

Høyesterett: – Bør ivaretas på andre måter

Høyesterett mener også at hensynet til å opprettholde domstoler i distriktene bør ivaretas på andre måter enn ved en reversering.

«Ett tiltak kan være at den «nåværende domstolstrukturen for tingrettene og jordskifterettene – inkludert alle rettsstedene – tas inn i domstolloven slik at den bare kan endres av Stortinget etter ordinær lovbehandling», slik Domstoladministrasjonen foreslår i sin høringsuttalelse», skriver høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.

Fristen for å sende inn høringssvar er 26. april.

Totalt er det kommet inn nærmere 150 svar til nå.

Få advokater har levert høringssvar

Advokatforeningen i Romsdal og på Nordmøre vil reversere domstolsreformen – nå får de støtte av nok en romsdalskommune

Funn i spørreundersøkelse «påviser at reformen faktisk virker etter sin hensikt», mener Domstoladministrasjonen