Jussprofessorer i høringssvar: – Lokale rettssteder kan beskyttes på andre måter

Professorene mener hensynet til nærhet til domstolene kan ivaretas på en annen måte enn ved en reversering av domstolsreformen og kommer med flere forslag til tiltak.
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. | Foto: Marit Hommedal / NTB
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. | Foto: Marit Hommedal / NTB

Det er Camilla Bernt, Halvard Haukeland Fredriksen, Eirik Holmøyvik, Anna Nylund, Magne Strandberg, Jørgen Aall og Ragna Aarli, alle professorer ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, som har signert høringssvaret.

«Nærhet til domstolene og ønske om at saker blir behandlet av dommere med lokalkunnskap er for øyeblikket ikke noe argument for å gjeninnføre strukturen før 2021», skriver de syv professorene.

Dette standpunktet er stikk i strid med det mange tilhengere av en reversering har argumentert med – at reformen i sin nåværende form på sikt vil gjøre det enklere å legge ned lokale rettssteder, og at det vil kunne gå utover tilgangen på advokater i distriktene.

Det er opp til Stortinget å beslutte hvor kompetansen til å endre rettskretser og fastsette rettssteder skal ligge, skriver professorene.

«I Stortingets behandling av sak om domstolstruktur ble det vedtatt at praksisen med at endringer i rettskretsene ble forelagt Stortinget skulle lovfestes. Bestemmelse om dette er i dag inntatt i domstolloven § 22», heter det i professorenes høringssvar.

Viser til Danmark, Finland og Island

I høringssvaret påpeker de også at det er mulig å lovfeste hvor mange rettskretser det skal være og hvor rettsstedene skal ligge:

«Ved strukturreformen i Danmark for noen år tilbake ble det for eksempel presisert i retsplejeloven § 9 at landet skal bestå av 24 rettskretser. Loven lister opp stedsnavnet på tingrettene og et minstetall på embetsdommere ved hver enkelt domstol.»

Domstolene i første instans er også angitt i lov i Finland og på Island, bemerker de syv, som anbefaler at regjeringen vurderer slike alternative tiltak for sikre at det blir opprettholdt aktivitet på lokale rettssteder over tid, istedenfor å reversere reformen.

«Sterke domstolfaglige hensyn taler mot å gjeninnføre en domstolstruktur som hadde betydelige svakheter når hensynet til nærhet til domstolene kan ivaretas på annen måte», avslutter de.

Høyesterett: – Bør ivaretas på andre måter

Høyesterett mener også at hensynet til å opprettholde domstoler i distriktene bør ivaretas på andre måter enn ved en reversering.

«Ett tiltak kan være at den «nåværende domstolstrukturen for tingrettene og jordskifterettene – inkludert alle rettsstedene – tas inn i domstolloven slik at den bare kan endres av Stortinget etter ordinær lovbehandling», slik Domstoladministrasjonen foreslår i sin høringsuttalelse», skriver høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.

Fristen for å sende inn høringssvar er 26. april.

Totalt er det kommet inn nærmere 150 svar til nå.

Få advokater har levert høringssvar

Advokatforeningen i Romsdal og på Nordmøre vil reversere domstolsreformen – nå får de støtte av nok en romsdalskommune

Funn i spørreundersøkelse «påviser at reformen faktisk virker etter sin hensikt», mener Domstoladministrasjonen 

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også