Det er Camilla Bernt, Halvard Haukeland Fredriksen, Eirik Holmøyvik, Anna Nylund, Magne Strandberg, Jørgen Aall og Ragna Aarli, alle professorer ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, som har signert høringssvaret.
«Nærhet til domstolene og ønske om at saker blir behandlet av dommere med lokalkunnskap er for øyeblikket ikke noe argument for å gjeninnføre strukturen før 2021», skriver de syv professorene.
Dette standpunktet er stikk i strid med det mange tilhengere av en reversering har argumentert med – at reformen i sin nåværende form på sikt vil gjøre det enklere å legge ned lokale rettssteder, og at det vil kunne gå utover tilgangen på advokater i distriktene.
Det er opp til Stortinget å beslutte hvor kompetansen til å endre rettskretser og fastsette rettssteder skal ligge, skriver professorene.
«I Stortingets behandling av sak om domstolstruktur ble det vedtatt at praksisen med at endringer i rettskretsene ble forelagt Stortinget skulle lovfestes. Bestemmelse om dette er i dag inntatt i domstolloven § 22», heter det i professorenes høringssvar.
Viser til Danmark, Finland og Island
I høringssvaret påpeker de også at det er mulig å lovfeste hvor mange rettskretser det skal være og hvor rettsstedene skal ligge:
«Ved strukturreformen i Danmark for noen år tilbake ble det for eksempel presisert i retsplejeloven § 9 at landet skal bestå av 24 rettskretser. Loven lister opp stedsnavnet på tingrettene og et minstetall på embetsdommere ved hver enkelt domstol.»
Domstolene i første instans er også angitt i lov i Finland og på Island, bemerker de syv, som anbefaler at regjeringen vurderer slike alternative tiltak for sikre at det blir opprettholdt aktivitet på lokale rettssteder over tid, istedenfor å reversere reformen.
«Sterke domstolfaglige hensyn taler mot å gjeninnføre en domstolstruktur som hadde betydelige svakheter når hensynet til nærhet til domstolene kan ivaretas på annen måte», avslutter de.
Høyesterett: – Bør ivaretas på andre måter
Høyesterett mener også at hensynet til å opprettholde domstoler i distriktene bør ivaretas på andre måter enn ved en reversering.
«Ett tiltak kan være at den «nåværende domstolstrukturen for tingrettene og jordskifterettene – inkludert alle rettsstedene – tas inn i domstolloven slik at den bare kan endres av Stortinget etter ordinær lovbehandling», slik Domstoladministrasjonen foreslår i sin høringsuttalelse», skriver høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.
Fristen for å sende inn høringssvar er 26. april.
Totalt er det kommet inn nærmere 150 svar til nå.
Mer fra AdvokatWatch
Tar over lederansvaret i RSM Norge
Daglig leder Morten Hereng Christophersen i RSM Advokatfirma skal også fungere som leder for RSM Norge inntil videre.
Advokaten «forledet» sin klient, mener Disiplinærnemnden – kan miste bevillingen
– Jeg kan si så mye som at jeg mener at det foreligger flere særskilte omstendigheter som tilsier at min bevilling ikke skal trekkes tilbake, sier den innklagede advokaten.
Schjødt-fullmektig: – Det er mye prestasjonspress på jussen, og av og til kan man glemme litt hvem man er utenfor karakterkortet
Schjødt-fullmektig oppfordrer studenter til å prioritere sosialt og fritid.
– Resultatøkningen skyldes dels strukturendringer i partnermodellen, men også forbedringer i tjenesteleveransene og at vi stadig blir bedre i driften av advokatfirmaet
Aurlien Vordahl & Co økte både omsetning og resultat i fjor.
Rekordår for advokatfirma i Bergen
Advokatfirma i Bergen oppnådde sin beste omsetning siden oppstart og kom for første gang over 20 millioner kroner i omsetning.
