Saken er oppdatert 10. mars klokken 14:35 med uttalelse fra Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas.

4. mars gikk Advokatforeningen ut i ny streik. Advokatforeningen mener regjeringen har brutt avtalen partene inngikk sommeren 2022, noe sistnevnte benekter. Streiken har gradvis blitt trappet opp, og fra og med neste uke utvides den også til å gjelde advokater ved barnehuset i Trondheim.

I mars uttalte justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til Advokatbladet at det hele var en «ulovlig aksjon» fra Advokatforeningens side. Det fikk Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, til å reagere sterkt.

– Jeg er mildt sagt spent på hvordan hun vil underbygge den påstanden, skrev Wessel-Aas på Linkedin. 

Wessel-Aas sendte i etterkant et brev til Mehl.

«Det er en alvorlig påstand å si at aksjonen er ulovlig, spesielt når påstanden kommer fra en representant for regjeringen. Vi ber derfor om at statsråden begrunner påstanden», heter det i brevet fra Wessel-Aas, som han for øvrig så langt ikke har fått svar på.

Også SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, har sendt et skriftlig spørsmål til Mehl hvor han ber statsråden begrunne hvorfor hun mener aksjonen er ulovlig. 

«At advokater nekter å påta seg oppdrag på dagens vilkår har undertegnede vanskelig for å se at skal være et lovbrudd. Derfor er det behov for at ministeren begrunner sin påstand om at disse aksjonene er ulovlig», skriver Unneland.

Nå har han fått svar fra Mehl. 

– Fremstår som en fullstendig retrett

Mehl uttaler ikke på nytt at aksjonen er ulovlig. Hun viser i stedet til at det er næringslivets regler som gjelder for Advokatforeningen og advokatene.

«Blant annet er de næringsdrivendes handlefrihet rammet inn av konkurranserettslig og kontraktsrettslig regelverk», skriver Mehl og legger til at boikottloven regulerer hva som utgjør en boikott og når en boikott er rettsstridig.

«Det er flere grunnlag for at en boikott kan være ulovlig. Dette vil blant annet bero på en nærmere vurdering av de skadevirkningene den har. De sakstypene det er offentlig kjent at er rammet av aksjonen har blant annet betydning for virket til våre hemmelige tjenester og muligheten tjenestene har til å få gjennomført overvåkningstiltak med videre. Dette er noe jeg følger løpende med på», skriver Mehl.

Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, kommenterer Mehls svar slik i en e-post til AdvokatWatch:

– Statsrådens svar fremstår som en fullstendig retrett med hensyn til hennes forbeholdsløse påstand før påske om at aksjonen var «ulovlig». Det er fint, men ikke overraskende. Det overraskende og oppsiktsvekkende var at en justisminister fremmet slike ubegrunnede påstander offentlig.

AdvokatWatch har bedt Justis- og beredskapsdepartementet om en kommentar til uttalelsen fra Wessel-Aas.

– Ikke en streik

Justisministeren mener videre at aksjonen ikke er en streik.

«Jeg ønsker innledningsvis å understreke at advokatene som aksjonerer ikke er statlig ansatte og at aksjonen som pågår derfor ikke er en streik. Streikeinstituttet er et virkemiddel som er forbeholdt arbeidstakere og som er regulert og rammet inn i arbeidstvistloven og tjenestetvistloven. Jeg viser også til at flere eksperter innen arbeidsrett er helt tydelige på at aksjonen ikke er en streik», skriver hun.

«Advokater er selvstendig næringsdrivende som får betalt av staten for offentlige oppdrag. Det er frivillig for advokatene å ta offentlige oppdrag, og det er frivillig å søke seg til verv som for eksempel fast forsvarer der man stiller seg til disposisjon for å ta disse oppdragene», skriver statsråden videre.

– Vi er – selvfølgelig – klare over at advokatene som forutsettes å påta seg de ulike oppdragene der staten har plikt til å dekke kostnadene til borgerens krav på rettshjelp, ikke er ansatte, og at det ikke er tale om en streik i arbeidsrettslig forstand. Det har vi heller aldri sagt, skriver Wessel-Aas.

– Aksjonen går enkelt sagt ut på at advokater som får forespørsel om oppnevnelse som advokat i de typene saker som aksjonen så langt retter seg mot, høflig takker nei - til oppdrag som de heller ikke har noen plikt til å påta seg. Det skjer som en politisk markering fra de samme advokatene, mot en offentlig rettshjelpsordning som vitterlig er så underfinansiert at det ikke kan ytes forsvarlig rettshjelp på ordningens satser. De «streiker», slik uttrykket brukes i dagligtale om at noen setter seg på bakbena og sier «nok er nok!», utdyper han.

Ifølge Wessel-Aas vil aksjonen vedvare inntil regjeringen viser at den vil følge opp avtalen som ble inngått sommeren 2022, inkludert å ta det uavhengige Salærrådets klare anbefaling på alvor. 

– Jeg håper at statsråden nå vil fokusere på det viktige rettssikkerhetsproblemet, fremfor å fremme ubegrunnede påstander om at advokatens markering av problemet er «ulovlig», avslutter han.