Tre dager i uken trilles den oransje sykkelen ut på fortauet og låses fast. Der det på en vanlig sykkel ville vært en kurv, står det en stor, sort eske. En hvit lapp henger på esken. På den står en setning som gir håp: «Saksmottaket er åpent – drop in 13:00-15:00».

Gatejuristen Oslo ble etablert i 2004, er en virksomhet under Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo og tilbyr gratis rettshjelp til personer som enten har eller har hatt et rusproblem.

De driver også et eget tiltak kalt Barnas jurist, som retter seg mot barn og unge under 25 år, men denne dagen er det spesielt de med rusutfordringer AdvokatWatch ønsker å snakke med dem om.

«Vår erfaring er at det ikke hjelper å ha rett, om man ikke får hevdet sin rett», skriver Gatejuristen på sine hjemmesider.

– Jeg tror det er vanskelig for mange av våre klienter å nå frem på vanlig vis. Terskelen er høy for å søke advokatbistand, både på grunn av kostnader og på grunn av den mentale barrieren. Det er derfor vi mener det er viktig at det finnes et lavterskeltilbud som kan ivareta de mest sårbare gruppene, sier Øyvind Duesund.

Han er fungerende virksomhetsleder i Gatejuristen og møter AdvokatWatch i sjette etasje i Skippergata 23, sammen med teamleder Marthe Engøy og frivillig Ivar Sagbakken, begge jurister.

– Denne målgruppen fordrer at du gir dem litt tid. Det er en målgruppe som kan kreve mye bistand og mange har veldig sammensatte problemer. Her er vi i en situasjon hvor vi må sørge for ivaretagelse også ved siden av det rent rettslige, sier Engøy.

– Det er en krevende oppgave, men det er veldig meningsfylt når du kan hjelpe dem. Jeg stortrives her, forteller Sagbakken.

– Setter pris på å få se samfunnet fra denne siden

Engøy har tidligere jobbet som advokatfullmektig og advokat.

– Jeg jobbet blant annet med straff, barnevern, tvungent psykisk helsevern og utlendingsrett, så også da jobbet jeg i stor grad med mennesker i en sårbar livssituasjon, forteller hun.

– Parallelt med det var jeg frivillig hos Gatejuristen. Jeg har nok helt fra starten av hatt et ønske om og en klar tanke om at jeg vil jobbe et sted hvor jeg kan utgjøre en forskjell, fortsetter Engøy.

Det samme kjente Sagbakken på etter ett år som heltidspensjonist. Nå jobber han frivillig som saksbehandler to ganger i uken.

– Jeg har jobbet som advokat med bedriftskunder i juridisk avdeling i forskjellige banker, så for meg er dette en helt ny del av jussen som jeg ikke har noen erfaring med. Det er veldig interessant, forteller han.

Interessant er det nok også for jusstudentene som utgjør flertallet av de frivillige. De deltar på saksmottak, har klientkontakt, arbeider med saker, og følges opp av en ansatt teamleder.

Når AdvokatWatch vises rundt hos Gatejuristen, sitter konsentrerte studenter foran PC-skjermer. Noen leser, andre skriver.

– Studentene som kommer hit har gjerne en grunntanke om at de ønsker å utgjøre en forskjell. Det er nyttig og god praksis for dem, men det er også stort karakterpress på studiet, så de som likevel søker seg hit har noen holdninger som i utgangspunktet gjør dem velegnet til å jobbe her, mener Sagbakken.

– Det er også viktig at du prøver «å legge igjen» klientene her når du går om ettermiddagen, fordi vi blir møtt med så mange triste skjebner, fortsetter han.

– Jeg tror alle setter pris på å få se samfunnet fra denne siden, og å kunne bistå klientene. Det er kjempeviktig lærdom å ha i bagasjen når en senere kommer ut som jurist, supplerer Duesund.

– Mange av studentene synes det er fint at dette er et alternativ når de er ferdigutdannet, sier teamleder Engøy.

– Å endre folks holdninger er ikke enkelt

Gatejuristens klienter møter en rekke utfordringer i hverdagen.

– For mange som har falt litt utenfor tidlig i livet, kan det være vanskelig å hente seg inn igjen i et rettsliggjort samfunn. Mange opplever også digitalt utenforskap, sier fungerende virksomhetsleder Duesund.

I Gatejuristen erfarer de at det ikke er så lett å være på skyggesiden i samfunnet. Folks holdninger til mennesker med problemer knyttet til rus, utgjør også et hinder, forteller Sagbakken.

– Vi møter ofte fordommer mot vår klientgruppe ute i samfunnet. Folk er forutinntatt. Å endre på holdningene samfunnet har til folk som sliter med rus, er ikke enkelt, sier den frivillige.

– Jeg har hatt klienter som jeg har blitt enormt imponert over, som står på og slåss i hverdagen sin. Når de da blir møtt med en litt nedlatende holdning, er det å strø salt i sårene. Det gjør det enda vanskeligere for dem å selv henvende seg til det offentlige, eller private aktører for å hevde sin rett.

Bruker mye tid opp mot offentlige instanser

Det å ta kontakt med Gatejuristen kan også være en utfordring for noen av klientene. Ukentlig tar klienter kontakt for å meddele at de ikke kan møte som avtalt av ulike grunner. Det viser Gatejuristen forståelse for, og er tålmodige i oppfølgingen.

– Vi har muligheten til å gjøre det lille ekstra fordi vi ikke har inntjeningskrav eller faktureringsbehov, sier Duesund.

– Det er ganske krevende for en del av de mindre advokatfirmaene å jobbe som vi gjør. Vi har muligheten til å være aktivt ute og bruke litt mer tid på hver enkelt sak, forteller Engøy.

De ansatte og frivillige møter også på utfordringer i arbeidet.

– Vi bruker mye tid opp mot offentlige instanser – på å nå dem og få innsyn. Disse tingene tar gjerne lang tid, forklarer Engøy.

– Du må lære deg å jobbe med andre ting mens du sitter i telefonkø, supplerer Sagbakken.

Ønsker å nå ut til advokater

Gatejuristen har blant sine ansatte jurister flere med advokatbakgrunn, og bruker andre frivillige advokater som ressurspersoner. Det er en viktig ressurs for dem, forteller Duesund.

Gatejuristen ønsker å nå ut til nye potensielle frivillige.

– Vi er interessert i å nå ut til flere pensjonerte advokater, dommere og andre jurister som kan tenke seg å bidra frivillig på dagtid. Arbeidserfaring og livserfaring, kombinert med empati og engasjement, er en veldig fin miks for oss og klientene, sier Duesund.

– Det er verdifullt å få inn frivillige med advokatbakgrunn, eller jurister med spesielt aktuell yrkesbakgrunn for våre målgrupper. De kan utgjøre en stor forskjell for de sårbare gruppene vi når ut til med rettshjelp.