– Beklager at du måtte vente litt, sier en smilende Servet Yildiz Stêrk når han ankommer en kafé i Oslo sentrum for en samtale med AdvokatWatch.

Det siste halvannet året har vært hektisk for Stêrk, spesielt etter han stod frem med sin historie i Dagens Næringsliv i fjor sommer, der han fortalte om sine negative opplevelser med advokatbransjen knyttet til fremmedgjøring og forskjellsbehandling.

Han deltok også på en debatt om mangfold i advokatbransjen i regi av samme avis.

– Det er rart å se den debatten i dag. Man ser jeg er nervøs, uerfaren og titter mye på noe jeg hadde skrevet ned på forhånd. Siden den gang har jeg vokst så utrolig mye, sier Stêrk til AdvokatWatch.

Talentpris

Nylig ble han nominert til Advokatforeningens talentpris for 2021. I sin begrunnelse trekker juryen fram at Stêrk er kreativ og nytenkende i sin markedsføring av advokattjenester, men spesielt bemerkes det at han har satt ord på diskrimineringen i bransjen og hvilke utfordringer det før fører med seg.

«Stêrk blir beskrevet som en av de modigste fullmektigene i bransjen ved å være en tydelig stemme i et relativt betent tema», heter det blant annet i begrunnelsen fra juryen.

– Å bli nominert til Advokatforeningens talentpris er en tydelig anerkjennelse, ikke bare for mitt arbeid med mangfold, men mangfold som et bidrag til et bedre og rikere samfunn for alle, sier Stêrk til AdvokatWatch, før han legger til:

– Det er et skritt i riktig retning, men bransjen må jobbe med klare målsetninger for mangfold. Vi må ikke nøye oss med å ha dette som et tema som fra tid til annen blir diskutert uten at det skjer noe.

I etterkant av nomineringen gikk Stêrk ut på LinkedIn og uttalte at han var spesielt glad for at juryen trakk fram engasjementet for å forbedre mangfoldet, men samtidig understreket han at det er «Like viktig er det å komme med konkrete forslag til forbedring, som å adressere utfordringene».

– Det virker å være for mye fokus på de negative sidene ved det som er annerledes, og det oppstår i lys av dette en frykt for havne i ubehagelige situasjoner. Utfordringen her er å skifte fokus til det positive, for i en bransje der mangfoldet mangler blir forståelseshorisontet smalere slik at det fort kan virke som om mangfold handler om «å være snill» - og det er det absolutt ikke, utdyper Stêrk.

– Det bør være innlysende for alle at en ved å rekruttere bredt, sikrer seg best mulig kompetanse og klientforståelse. For ulike perspektiver og innfallsvinkler gir en mer kreativ og innovativ dynamikk som i et mer globalisert og digitalisert marked, er en klar konkurransefordel. Det er her fokuset burde ligge, sier Stêrk.

Han mener nettopp henvendelsene han fikk fra venner og bekjente etter intervjuet i DN i fjor illustrerer problematikken.

– Med de beste intensjoner handlet utelukkende om hvordan de kunne hjelpe meg, men når jeg nå ser tilbake tenker jeg kanskje henvendelsene burde handlet mer om hvordan jeg kan hjelpe dem, sier han.

– Var befriende å stå frem med min historie

Da Stêrk ble intervjuet av DN, drev han sitt eget rettshjelpfirma, Sterk Legal.

– En av årsakene til at jeg startet for meg selv var holdningene som finnes i advokatbransjen, uttalte han den gangen til avisen.

– Nå er du tilbake i bransjen, og jobber for et advokatfirma. Hva var grunnen gikk tilbake til bransjen sett i lys av dine uttalelser i fjor?

– På et tidspunkt innså jeg det var nødvendig å ha advokatbevilling for å kunne imøtekomme behovene som har gjort seg gjeldende, sier han, før han fortsetter:

– Det at jeg stod frem med min historie var på veldig mange måter befriende, og jeg fikk sammen med erfaringen som rettshjelper styrken til å gjøre det som var nødvendig. Jeg valgte å slutte å dvele i ubehaget og frustrasjonen over det som tidligere hadde skjedd, og fokuserte på å ta det nødvendige valget for å oppnå advokatbevilgning, nemlig å være advokatfullmektig. For kun som advokat ville jeg være i stand til å være med på å påvirke advokatbransjen i riktig retning, og å være en rollemodell for andre som kjenner seg igjen i min historie.

Stêrk understreker imidlertid at han ikke har angret ett sekund på at han startet opp et eget rettshjelpfirma, og at det var et resultat av han hadde begrensede muligheter uten advokatbevilling.

– Det å drive et rettshjelpfirma har i tillegg til faglig utvikling, gitt meg en forretningsmessig forståelse av bransjen og utviklet evnen til å få samspillet mellom virksomhet og juridisk saksbehandling til å gå opp, sier Stêrk.

– Det har også blant annet bidratt til å utfordre min evne til å kunne tenke strategisk, ha en salgsmessig inngang til utvikling av kundeporteføljen, og bruk av regnskap og budsjetter. Slik jeg ser det, er dette erfaringer som ikke er lett å få andre steder, fortsetter han.

Jobber tett med ledelsen

– Hvordan vil du oppsummere din tid i Tveter & Kløvfjell så langt?

– Jeg har allerede beskrevet fullmektigperioden som et verdifullt ubehag, og det er det veldig mange som har respondert til, svarer han.

Stêrk trekker spesielt fram at han har fått frihet under ansvar.

– Det har gjort at jeg har gått langt ut over komfortsonen min, og slik har jeg fått muligheten til å utvide det. Jeg har, i motsetning til mange andre fullmektiger, fått muligheten til å jobbe tett med en ledelse som har verdsatt min visjon.

Stêrk viser til at Tveter & Kløvfjell har flyttet fra «en sliten adresse på Storgata» til et ambassadestrøk på Oscarsgate, med eget flagg i hagen.

– Det hele har vært eventyrlig, og jeg er stolt som har hatt muligheten til å ha en aktiv rolle i dette, sier han.

Stêrk forteller også at han har utviklet en egen portefølje med oppdrag, som han mener har gitt Tveter & Kløvfjell innsyn i verdien av mangfold, særlig på det kommersielle.

– Som en fullmektig med interkulturell forståelse og språk-kompetanse har jeg jeg fått inn forretningsklienter i en størrelsesorden som tidligere har vært ukjent for selskapet, og som har inspirert dem til å kanskje følge min utradisjonelt foroverlente tilnærming. Vi har i forlengelsen, ved flere anledninger snakket om å etablere filialer i utlandet, avslutter han.

– Jeg tror bransjen må stille seg noen spørsmål ved rekruttering hvis vi skal oppnå mangfold

– Våre kvinnelige partnere er uvanlig gode, men prosentandelen er for dårlig