Tidligere denne uken omtalte AdvokatWatch at justispolitisk talsperson i Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, hadde sendt inn et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp). Det lød slik:

«Hva anser statsråden som en bærekraftig rettshjelpssats, og kan statsråden forklare hvorfor anbefalingen fra Salærrådet, som ble oppnevnt i henhold til avtalen med Advokatforeningen, ikke ble fulgt i det nylige budsjettforliket?»

Da budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV ble presentert tidligere denne måneden, ble det klart at rettshjelpssatsen blir på 1215 kroner i 2024, slik regjeringen først gikk inn for i sitt forslag til statsbudsjett i oktober.

Det uavhengige Salærrådet, som ble opprettet ved en avtale mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet i fjor sommer, har anbefalt at satsen burde settes 249 kroner høyere i 2024 – 1464 kroner.

– Erkjenner viktigheten av en bærekraftig rettshjelpsats

Mehl skriver i sitt svar at departementet erkjenner viktigheten av en bærekraftig rettshjelpsats, og at det i avtale med Advokatforeningen har en forpliktelse «til å arbeide for en økning av satsen». Statsråden påpeker at satsen vil ha økt fra 1140 kroner 1. januar 2023 til 1215 kroner 1. januar 2024.

Videre skriver Mehl: 

«Økningen er estimert å medføre økte offentlige utgifter på om lag 122 millioner kroner. En rettshjelpsats i tråd med Salærrådets anbefaling fra 2023 på 1 464 kroner i 2024 ville medført ytterligere merutgifter på om lag 405 millioner kroner, altså totalt 527 millioner kroner. Med den nåværende økonomiske situasjonen er regjeringen nødt til å foreta helhetlige vurderinger og se behovene i justissektoren opp mot hverandre».

Vedtok ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp

Ministeren peker på at rettshjelpsordningen «har blitt styrket vesentlig de siste årene gjennom økningen i inntekts- og formuesgrensene».

«I tillegg ble regjeringens lovforslag til ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp vedtatt av Stortinget 15. desember 2023. Den nye modellen innebærer at dekningsgraden for husholdninger samlet sett vil øke fra om lag 16 prosent til 33 prosent», skriver statsråd Mehl.

Du kan lese statsrådens svar i sin helhet her.