– Regjeringen og Advokatforeningen har blitt enige om flere tiltak som knytter seg til salærordningen. Den pågående aksjonen som Advokatforeningen har hatt, avsluttes fra i morgen, forteller justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB på sitt kontor mandag.

Siden 4. mars har Advokatforeningen streiket fordi de har ment at den offentlige rettshjelpssatsen har vært for lav. Streiken har blant annet gått ut over politiets bruk av skjult etterforskning, som må godkjennes i retten.

Etter forhandlinger de siste ukene, har partene nå blitt enige.

Skal utredes

Avtalen innebærer at rettshjelpssatsen skal styrkes med ytterligere 50 kroner i neste års budsjett. I tillegg skal det lages en forskrift om at satsen minimum skal økes med prisstigningen de neste årene.

Det settes også ned et utvalg som skal gjennomgå hele systemet.

– Vi har hatt en god og tillitsfull og effektiv dialog over noen uker nå, som jeg opplever som svært løsningsorientert. Det setter advokatforeningen svært stor pris på, sier leder Siri Teigum i Advokatforeningen.

Hun sier at de særlig setter pris på at prisreguleringen blir forskriftsfestet.

– Det skaper en forutsigbarhet og trygghet i bunnen, sier hun.

– Åpenbart utfordrende

Streiken har handlet om betalingen advokatene får. De streiket også i 2022, og så blusset konflikten opp igjen i år.

Regjeringen har i årets reviderte budsjett økt salæret med 85 kroner fra i fjor, til 1265 kr per time. Det er en økning på 7,2 prosent, men Advokatforeningen har ment at dette ikke er nok.

Salærrådet, som ble opprettet etter forrige streik, har anbefalt 1464 kroner i timen i 2024.

– Når vi nå har hatt aksjon for andre gang, så har det åpenbart vært utfordrende fra regjeringens side. Samtidig så anerkjenner vi at det også er utfordrende fra advokatenes side. At man opplever at det er for lav betaling, sier justisministeren til NTB.

Hun håper at de nå unngår at konflikten blusser opp igjen senere.

– Jeg tenker at vi har lagt et godt grunnlag for samarbeid fremover. Og på lengre sikt er jeg spesielt optimistisk knyttet til at vi får en offentlig utredning av systemet. Jeg tenker at vi med fordel kan se på dette i et litt bredere perspektiv, sier Mehl.