– Når vi ser hvor få fuskevedtak som blir endret til gunst for studenten, også etter overprøving i domstolen, mener jeg som leder at det kan være riktig å se på om dekning av kostnader ved advokatbistand uavhengig av resultat i alle tilfeller er riktig bruk av samfunnets ressurser, sier Marianne Klausen til avisen Khrono.

Hun er partner i Føyen og leder for Felles klagenemnd.

I fjor ble det registrert 1.165 fuskesaker ved landets universiteter og høyskoler. 135 av sakene endte med frifinnelse, mens i minst 400 av de resterende 1.030 sakene endte studenten opp med å få den strengeste reaksjonen, viser en gjennomgang Khrono har foretatt.

I mars sa Marit Reitan, prorektor for utdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, at det er blitt mer vanlig å bruke advokater i fuskesaker. Ifølge Khrono brukte universiteter og høyskoler i fjor 9,1 millioner kroner på å dekke advokatutgifter for studenter som er blitt tatt for fusk.

Det er 2,4 ganger mer enn summen de brukte i 2020.

I dag fungerer det slik at en student som blir tatt i fusk og hvor det blir innstilt på eller vedtas utestenging fra lærestedet, får dekket advokatutgifter etter statens timesats, hvis studenten ønsker det.

Mens utgangspunktet for advokatkostnader i forvaltningsloven er at en part skal tilkjennes dekning av nødvendige advokatkostnader dersom et vedtak blir endret til vedkommendes gunst, er altså studenter som klager sikret dekning av advokatkostnader.

– Mange fuskesaker er ikke rettslig sett spesielt kompliserte, og studentene vil kunne ivareta sine interesser på en god måte i klagerunden uten juridisk bistand, sier Klausen til Khrono.