Avisen har spurt de 20 største utdanningsinstitusjonene i Norge, med til sammen 290.000 studenter, om fuskesaker i tidsperioden 2018 til 2022.

Ett av funnene avisen presenterer, er at staten har brukt minst 30 millioner kroner på advokatbistand til studenter som har vært mistenkt for fusk.

Ikke alle de 20 utdanningsinstitusjonene har besvart VGs spørsmål. Dette tallet, og de andre tallene som avisen presenterer, kan derfor være høyere. 

Siden 2018 er det 4.500 studenter som har blitt mistenkt for fusk, har VG avdekket. Av disse ble 3.100 utstengt fra all utdanning i Norge i inntil ett år, mens 700 fikk annullert eksamen. I den samme femårsperioden har disse institusjonene utbetalt minst 3,3 millioner kroner i erstatning i fuskesaker.

Det er et program som varsler sensor om mulig fusk og viser tekstlikhet med andre kilder. Programmet ble gradvis innført tidlig på 2000-tallet.

Sands-partner Halfdan Mellbye, som er alene om å ha ført en sak om fusk i Høyesterett, mener institusjonene ofte behandler sakene altfor overfladisk.

– Verktøyet øker risikoen for samlebåndsbehandling, fordi det gir inntrykk av at man i utgangspunktet har en «fasit» som beviser plagiat. Men tekstlikheten holder faktisk ikke som bevis, sier Mellbye til VG.

Han mener studenter kan bli dømt for fusk uten å ha fusket.

– Man dømmer de uskyldige for å være sikker på å få tatt alle de skyldige.