AdvokatWatch

– Ønsker mer mangfold i jussen

Jurister har blitt kritisert for å være en homogen gruppe mennesker. Det juridiske fakultet ved UiB diskuterer tiltak for å endre dette.

Under Universitetet i Bergens 75-årsjubileum benyttet Det juridiske fakultet anledningen til en paneldebatt om utfordringer knyttet til mangfold og jusstudiet. Fra venstre ser vi: Visedekan for utdanning Halvard Haukeland Fredriksen, advokat Lotte Tvedt ved Regjeringsadvokaten, leder av Mino.Jur Vani Khandelwal, leder av Juristforeningen Anna Medbøe Tamuly, president i Juristforbundet Håvard Holm og førstelagmann ved Gulating lagmannsrett Magni Elsheim. | Foto: Kim E. Andreassen, UiB

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2020 viser at andelen med innvandrerbakgrunn i masterstudiene i medisin (18,5%) og sivilingeniør (17%)  gjenspeiler den generelle andelen av den norske befolkningen med innvandrerbakgrunn (18,5%).

Dette er ikke realiteten for master i rettsvitenskap (7,8%). Juristmiljøet har en rekke ganger blitt kritisert for å være en for ensartet gruppe. Tematikken ble nylig tatt opp i en debatt under Det juridiske fakultets markering av UiBs 75-årsjubileum.

– Jeg tror at utfordringen er knyttet til hvordan jussutdanningen formidles til ulike sosioøkonomiske grupper i samfunnet og ikke minst hvordan det formidles til minoritetsstudenter, sier Anna Medbøe Tamuly, leder av Juristforeningen i Bergen.

Hun trekker frem nettsiden utdanning.no som eksempel på formidling som kanskje ikke når hjem til alle. Her står det at "Studiet er krevende, og det er vanligvis høye krav til karakterer for å komme inn. Med master i juss kan du etter endt utdanning kalle deg jurist, og har mulighet til å bli for eksempel advokat eller dommer».

– Det er ikke veldig inspirerende for folk som har hatt et litt hardt liv å søke jussen da, sier Medbøe Tamuly.

– I tillegg er det mange andre jobbmuligheter med jusstudiet enn dommer og advokat, påpeker hun.  

Hun får støtte fra student Vani Khandelwal, som leder Mino.Jur Bergen (Minoritetsjurister ved det juridiske fakultet).

– Mange med minoritetsbakgrunn tror kanskje at jusstudiet er en usikker utdanning med tanke på å få jobb, og at man trenger en viss type bakgrunn eller nettverk for å bli ansatt, men det er jo ikke nødvendigvis slik.

– Nøkkelen er bedre markedsføring

Medbøe Tamuly mener at nøkkelen til å få flere med minoritetsbakgrunn til jusstudiet ligger i selve markedsføringen.

– Jeg tror at fakultetet må stille opp på videregående skoler og dra til andre steder i landet, også til Oslo øst, for å markedsføre seg. De bør informere om hvilke muligheter man har og inspirere unge elever med flerkulturell bakgrunn til å søke jussutdanningen.

– Det å være jurist handler også om å møte alle de forvaltningsvedtakene og sakene som familier med minoritetsbakgrunn kanskje har hatt det vanskeligere med enn norske familier. Kanskje sitter man på en verdifull erfaring å ta med seg i yrket.

Sammensatt problemstilling

President Håvard Holm i Juristforbundet erkjenner at det er en utfordring med å få kandidater med minoritetsbakgrunn til det juridiske miljøet i Norge. Han har også sett at de flinke kandidatene med minoritetsbakgrunn velger ingeniør- og medisinstudiet fremfor juss. 

– Problematikken er åpenbart sammensatt. Jeg tror vi må borre litt dypere og ikke bare ta utgangspunkt i et statisk bilde for å finne årsakene til underrepresentasjonen, sier han. 

Han viser til at det er en utvikling på gang og at det også har skjedd mye i jussmiljøet i løpet av de siste ti årene. 

– Blant advokater, og i alle fall i Oslo, så ser vi stadig flere advokatfirmaer som har oppnådd et stort mangfold, påpeker Holm.

Problematisk med kvotering

Et av virkemidlene som har vært diskutert når det gjelder utfordringer med mangfold er kvotering. Men Holm tror ikke at kvotering er veien å gå. 

– Jeg er redd for at kvoteringen ikke ville ha blitt ansett som legitim, noe som kan ende med en sterk polarisering, og kanskje særlig i forholdt til etnisitet. Hvor man skal sette grensene for sosioøkonomiske forholdt blir også en svært vanskelig debatt, sier Holm.

Heller ikke Khandelwal tror at kvotering er veien å gå for å få flere med minoritetsbakgrunn til rettsvitenskapen. 

– Før vi begynner å snakke om kvotering, bør vi heller snakke om tiltak som får personer med minoritetsbakgrunn til å velge jussutdanning. Det er ikke nødvendigvis slik at personer med minoritetsbakgrunn ikke kommer inn, men at de velger bort studiet til fordel for andre, sier Khandelwal.

Medbøe Tamuly er skeptisk til etnisk kvotering. Likevel mener hun at kvotering basert på motivasjonsbrev kan ha noe for seg. 

– Motivasjonsbrev som viser til en bestemt type erfaring og engasjement for å bli gode jurister og advokater kan muligens være veien å gå, slik at ikke kvoteringen i seg selv blir diskriminerende. og har en type erfaring fra forvaltningsvedtak eller andre grunner er engasjert for å være gode advokater og jurister.

Tar med seg forslag videre

Debatten om mangfold i anledning UiBs 75-årsjubileum viste at det er enighet om utfordringene, og at det må tiltak til for å endre på dette. Visedekan for utdanning Halvard Haukeland Fredriksen, ved Det juridiske fakultet, UiB peker på at debatten også viste at det  er vanskeligere å komme opp med konkrete tiltak for å avhjelpe situasjonen.

– Jeg er usikker på om markedsføring og informasjon alene er tilstrekkelig til å sikre større mangfold, og tror nok vi må se også på andre tiltak om vi virkelig skal sikre en mer mangfoldig studentgruppe. Samtidig synes jeg særlig studentene hadde flere gode forslag som vi skal ta med oss i det videre arbeidet, sier han. 

– Planen er å invitere fakultetsstyret til å drøfte dette over jul, så får vi se hvilke tiltak som kommer ut av det. Men saken blir altså fulgt opp, understreker Halvard Haukeland Fredriksen.

– På et tidspunkt må vi skifte fokus til at mangfold utelukkende handler om lønnsomhet

– Jeg tror bransjen må stille seg noen spørsmål ved rekruttering hvis vi skal oppnå mangfold

Mer fra AdvokatWatch

Les også

Siste nytt

Siste nytt fra EiendomsWatch

Siste nytt fra FinansWatch