I den ferske regjeringserklæringen, som har det offisielle navnet «Hurdalsplattformen – for en regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet 2021-2025», står det at den nye regjeringen vil:

«Gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021 for å vareta borgaranes rettstryggleik og sikre sjølvstendige domstolar med stadleg leiing, med unntak for domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur.»

Domstolsreformen, som ble vedtatt i 2020, trådte i kraft 1. mai i år. Den medførte at antallet tingretter ble redusert fra 60 til 23, mens antallet jordskifteretter som følge av reformen gikk fra 34 til 19.

Opposisjonen stemte imot da reformen ble vedtatt i fjor, og både Jenny Klinge, som har representert Senterpartiet i justiskomiteen på Stortinget i tolv år, og Arbeiderpartiets Lene Vågslid har varslet at de ville reversere reformen hvis de kom i posisjon etter valget.

Direktøren for Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, har tidligere varslet at det vil koste 75 millioner kroner å reversere domstolsreformen. Jenny Klinge har trukket tallet i tvil.

– Vi har i det hele tatt trukket i tvil utregningene til DA om merkostnader. Jeg finner ingen grunn til å stole på utregningene fra DA her, uttalte hun til Klassekampen i etterkant av valget.

På spørsmål om hvor fort domstolsreformen kan reverseres, har den erfarne politikeren tidligere uttalt følgende til AdvokatWatch:

– Det er det store spørsmålet. Det er viktig at vi nå snakker med folk som har kunnskap om feltet, for eksempel sorenskrivere og tillitsvalgte, slik at domstolene kan gjenopprettes så smidig og raskt som overhodet mulig, sa Klinge mot slutten av september.

Torsdag i forrige uke sendte landets 23 sorenskrivere, som er administrative ledere for tingrettene, og de seks førstelagmennene et brev til Ap og Sp hvor de ba partiene om å droppe planene om å reversere domstolsreformen. Reformen har gjort fagmiljøene større og rettsstedene mindre sårbare ved sykdom og fravær, mener de.

Vil gjøre det enklere å redusere urimelige salærkrav

I den nye plattformen skriver Ap og Sp også at de vil «leggje til rette for at domstolar kan samarbeide betre, og greie ut korleis mindre domstolar kan styrkjast for å gjere dei mindre sårbare».

Den påtroppende regjeringen vil også «redusere den økonomiske risikoen det inneber å få avgjort ei sak av domstolane for særleg utsette grupper, auke bruken av mekling, redusere tidsbruken i domstolane og gjere det enklare for domstolane å redusere urimelege salærkrav», går det frem av Hurdalsplattformen.

Da Solberg-regjeringen tirsdag la frem statsbudsjettet for 2022, varslet den at den vil videreføre dagens offentlige rettshjelpssats. Den er i dag på 1085 kroner. Den nye regjeringen har frist til 10. november med å legge frem sine forslag til omprioriteringer.

Statsrådene presenteres torsdag

Etter fremleggelsens av den nye regjeringsplattformen er neste steg på programmet presentasjon av de nye statsrådene.

Den finner sted torsdag formiddag.

Flere medier har presentert det de mener blir de nye statsrådene, men det er fortsatt uvisst hvem som får posten som justisminister.

Senterpartiet-profil: – Vi har fått klare tilbakemeldinger fra advokater om at det er bra vi har stått på i denne saken 

Regjeringen viderefører satsing på digitalisering av domstolene

Slik reagerer Advokatforeningen på regjeringens budsjettforslag

Forslag til statsbudsjett for 2022 presentert tirsdag: Solberg-regjeringen vil følge opp rekordbevilgning til påtalejuristene