Advokatene har hatt mer enn nok å gjøre etter at regjeringen i slutten av september kom med forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk, med virkning fra og med 1. januar i år.

Flere advokater har overfor AdvokatWatch bekreftet at de ble kontaktet av klienter da forslaget ble lansert.

Partner Rune Ulriksen Steinsland i Thommessen uttalte også følgende:

– Vi vil sikkert være aktive underleverandører i den politiske prosessen og høringsrunden, ettersom forslaget har mange svakheter og bygger på en likestilling av petroleumsproduksjon med en helt annen virksomhet med biologisk risiko, sier han.

Og denne uken gikk høringsfristen ut for forslaget, og departementet mottok flere hundre høringssvar. Fem advokatfirmaer, inkludert Thommessen, er blant dem som har kommet med innspill til forslaget om å innføre grunnrenteskatt på havbruk. Advokatfirmaet mener forslaget kan være grunnlovsstridig.

Steinsland sa også til AdvokatWatch i september at mange oppdrettsselskaper hadde begynt å tenke på en restrukturering for å tilpasse en konsernvirksomhet, som delvis er innenfor og delvis utenfor særskatteordningen.

I romjulen fortalte nettavisen iLaks at flere store oppdrettere hadde plassert sine kommersielle matfisktillatelser i egne selskaper.

– Hvis man lager et titalls selskaper med ulike eiere, og man holder produksjonen under 5000 tonn (bunnfradraget journ.anm.), vil ingen av disse måtte betale grunnrenteskatt, sier investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, nå til NRK.

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge svarer slik på spørsmålet fra statskanalen om hvorfor han tror flere oppdrettsselskaper flytter konsesjonene sine til egne selskaper.

– Det tror jeg er for å legge aktiviteten som skal betale lakseskatt i et eget selskap og holde aktiviteten som ikke skal betale lakseskatt utenfor. Man får renere linjer.

– Vi ser at forslaget allerede har ført til betydelige endringer i selskapene og det har vært brukt utrolig mye penger på advokatbistand i forbindelse med slike prosesser.