Foruten at kontoret til Kleven & Kristensen ligger på Ullevaal Stadion, landslagsarenaen i fotball, er det små detaljer som røper at kvartetten AdvokatWatch er på besøk hos utgjør et litt annerledes advokatfirma.

En rød og hvit kopp fra Bundesliga-laget Union Berlin. 

Et diplom fra da Lyn ble juniornorgesmestere i fotball for første gang i 1990.

I over to tiår har Pål Kleven og Tomas Kristensen drevet nisjefirmaet. De har kjent hverandre fra de var cirka 15 år, da de begge spilte fotball for Lyn. Da de åpnet dørene i 2002, var det et resultat av vel ett års planlegging. For Kleven hadde tanken om å jobbe med idrettsjus da allerede vært til stede i ett tiår.

– Da jeg skulle i militæret rett etter videregående, kjøpte jeg «Idrett og juss»-boken til Gunnar Martin Kjenner. Den satt jeg og leste da jeg var i militæret i Nord-Norge, så jeg hadde peilet meg ut at jeg ville kombinere idrett og juss allerede før jeg begynte på jusstudiet, forteller Kleven til AdvokatWatch.

Som nyutdannet jurist fikk han i 1998 jobb i Norges idrettsforbund.

– Allerede da begynte jeg å sondere terrenget og skape relasjoner. Jeg fikk relasjoner til alle særforbundene og jobbet ganske bevisst mot denne satsingen, helt til vi hadde nok godvilje til at vi fikk en rammeavtale med Idrettsforbundet, forteller advokat Kleven.

Dermed kunne Kleven forlate sin daværende jobb som fullmektig i Advokatfirma Langangen & Helset, mens Kristensen kunne slutte som fast advokat i Thommessen, der han hadde jobbet og stortrivdes i nesten seks år.

Idrettens Advokatkontor, som firmaet først het, så dermed dagens lys.

Jobber for en profesjonalisering av idretten

Det som startet med juridisk bistand til Norges idrettsforbund, ble med tiden utvidet til bistand til særforbund, klubber og til slutt enkeltutøvere. 

– Mye av jobben vår, utover den bistanden vi gir i konkrete saker, er å jobbe for profesjonalisering innenfor idretten. Det er noe vi er veldig opptatt av. Vi ser at det går mye penger ut av idretten fordi man ikke er profesjonelle nok. Det gjelder alt fra kontrakter til regelverk, sier Kristensen til AdvokatWatch.

Det var ikke penger som lokket Kleven & Kristensen til idrettsjussen.

– Idrettssektoren er begrenset. Fotballen er den klart største delen av industrien rent kommersielt, men ellers er det litt begrenset. Det er idrettslag og særforbund. De driver ikke kommersielle virksomhet – de driver ideell virksomhet. Det sier seg selv at vi ikke kan ha timepriser som tilsvarer det de har på Tjuvholmen. Vi jobber for idretten. Vi er idrettsinteresserte. Vi har fått være med på mange arrangementer, og opplevd mange interessante og morsomme ting, forteller Kristensen.

I løpet av årene advokatduoen har drevet virksomhet på Ullevaal Stadion, har Idrettsforbundet bygget opp en egen juridisk avdeling. Den delen av arbeidet er derfor så godt som borte. Spennet i virksomheten er stor.

– Det er fra det ultrakommersielle i form av overgangsavtaler, til saker om seksuell trakassering, vold og rasisme i idretten, hvor du kommer inn på idrettens straffebestemmelser og ordinære straffebestemmelser. Mellom disse ytterpunktene er det mange ulike forhold. Vi jobber med arbeidsrett, foreningsrett, opphavsrett, personvernrett og selskapsrett, forteller Kleven.

– Det har blitt en større bransje fordi rettsliggjøringen er mer fremtredende innenfor idretten enn det den var for 10-20 år siden, legger Kristensen til. 

Hjalp til med Drillos Wimbledon-kontrakt

Utviklingen har skapt et behov for mer spesialkompetanse. Feltene som firmaet dekker er så brede at det ikke er mulig for de to advokatene å ha spesialkompetanse på alle de sivilrettslige områdene som de er innom.

I fjor ble Mathias Lilleengen en del av partnerskapet. 

Etter åtte år i Bing Hodneland fant Lilleengen ut at han ønsket å gå i en annen retning når firmaet skulle fusjonere med Ræder og bli Ræder Bing.

– Fremfor å være topplinjefokusert, så ønsker jeg å gå i en retning som jeg tror vil bli til nytte for mine klienter, forteller Lilleengen til AdvokatWatch.

Han begynte karrieren som fullmektig i Schjødt, hvor han jobbet under velkjente navn som Peter Nitter, Cato Schiøtz, Nils Henrik Pettersson og mannen som de fleste ser på som nestoren innen idrettsjuss i Norge – Gunnar Martin Kjenner.

– Jeg hjalp Gunnar Martin med kontrakten til Drillo i Wimbledon. Det var et av de første oppdragene jeg hadde innen idrettsjus, forteller Lilleengen.

Fra Schjødt gikk ferden videre til World Intellectual Property Organization (WIPO). FN-organet holder til i Genève i Sveits. Der jobbet Lilleengen med opphavsrett og tvisteløsning. Siden ble det jobb i Forleggerforeningen og Bing Hodneland. I advokatfirmaet betjente han stort sett klienter innenfor kultur og media, men Lilleengen har alltid hatt klienter innenfor idrettssektoren. Han har vært nestleder i fotballens ankeutvalg, og hatt styreverv i idrettslag.

– Jeg har alltid tenkt at idretten har gitt meg ganske mye og har sett etter muligheter for å jobbe mer med det. Da Bing Hodneland skulle fusjonere, kontaktet jeg Tomas. Siden jussen som ligger bak, eksempelvis opphavsrett, retten til eget bilde og avtaleretten, ikke er så veldig forskjellig om det er innenfor kultur eller idrett, var tanken at vi kunne få glede av hverandres faglige ekspertise, sier Lilleengen, som selv har spilt fotball og tennis.

– Jeg håndterer mange bokforlag. De har også spørsmål innenfor fagfelt som Tomas og Pål kan bedre enn meg, sier Lilleengen som et eksempel.

Lilleengen er også dommer i Idrettens voldgiftsrett (CAS). Han har latt seg imponere av domstolen i Lausanne, og mener den holder høyt faglig nivå.

– Jeg har tatt mastergrad i London og jobbet i Genève, så jeg har sett jurister og advokater fra forskjellige land og hvordan de jobber. I noen land har de en mer dogmatisk tilnærming til jusfaget, og det faglige nivået varierer i forskjellige land, men samtlige dommere jeg har møtt i CAS-systemet har holdt et høyt faglig nivå, til tross for at de har forskjellige bakgrunner.

Fikk behov for en fullmektig

Med Lilleengens inntreden ble det også klart at det var behov for en fullmektig på kontoret på Ullevaal Stadion. Jobben gikk til Mats Aas Larsen, som i likhet med sine kollegaer bærer på en livslang interesse for idrett.

– Jeg har alltid drevet med idrett, er glad i alle mulige idretter og følger med på det meste. Da jeg var ferdig med studiet hadde jeg ikke en like tydelig plan som Pål hadde. Jeg jobbet først i Wiersholm i to år, og så i Nordisk Skibsrederforening, og hadde det veldig bra begge steder. Det var gode skoler og to fine steder å starte karrieren, sier Larsen til AdvokatWatch.

Midtbacken Larsen, som har spilt Eliteserie-håndball for Nøtterøy, var samtidig på utkikk etter en mulighet for å kombinere idrett og juss. Så dukket stillingsutlysningen opp.

– Det hørtes ut som en perfekt match for min del, forteller Larsen.

– Det er et mye mindre miljø enn det jeg er vant til, men det er også en styrke at vi kun er fire stykker. Selv om jeg hadde det veldig fint der jeg var, så tok det ikke mange sekundene fra jeg fikk tilbudet før jeg bestemte meg for at dette var noe jeg ville, forteller Larsen, som begynte i jobben 2. januar.

– Den kommersielle delen av norsk idrett er fortsatt i støpeskjeen

Selv om idretten blir mer og mer rettsliggjort, har ikke økningen i advokatbruk vært proporsjonal, mener Kleven & Kristensen.

– Vi ser et forbedringspotensial der, sier advokat Kristensen.

– Selv om den kommersielle bransjen i norsk idrett har blitt 20-30 år gammel, så er den fortsatt i støpeskjeen. Vi mener at den kan videreutvikles ekstremt mye, og der har vi mye å bidra med, legger advokat Kleven til.

Lilleengen tror at idrett og kultur bare vil få større og større betydning i samfunnet i tiden fremover, og at det kommer til å dukke opp flere aktører.

– Det vil nok bli et større sprik, fra det helt kommersielle til bredden. Det er en symbiose der. Du er avhengig av bredden for å få frem det kommersielle. De store kommersielle aktørene vil kunne representere seg selv og bruke advokat, mens bredden vil være avhengig av å få juridisk bistand gjennom foreninger. For å betjene hele dette feltet godt, må man være villig til å jobbe med hele området. Det er en styrke når man er i et nisjefirma – man kan jobbe innenfor hele feltet og opparbeide kunnskapen som trengs for å forstå det. Det kommer alle klientene til nytte, oppsummerer Lilleengen.