– Vi er svært overrasket og skuffet over at forslaget til statsbudsjett for 2022 ikke prioriterer midler til lyd- og bildeopptak av rettssaker. Manglende dokumentasjon av det som forklares av vitner og parter i tingrettene, er en alvorlig svakhet med vårt rettssystem, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.

Skuffelsen skyldes ifølge Urke at temaet har vært diskutert i nær 20 år uten at noen regjering har prioritert saken i budsjettene.

– Og vi er overrasket fordi vi trodde at budsjettavtalen mellom regjeringen og Fremskrittspartiet for budsjettåret 2021 hadde løst denne saken en gang for alle, sier han.

Gjennom avtalen ble det satt av 25 millioner kroner til opptak i retten. Administrasjonen har lagt til grunn at det var ment som en varig rammeøkning som ville gjøre det mulig å gjennomføre tiltaket i alle domstoler innenfor en tidsramme på fire til seks år.

– Nå viser det seg at bevilgningen er et engangsbeløp for budsjettåret 2021, og da er vi nesten tilbake til start, sier direktøren.

Uten midler til opptaksutstyr kan ikke domstolene følge opp en lovendring fra 2005 om opptak i retten.

– Det er viktig for rettssikkerheten å kunne kontrollere om noen endrer på forklaringen sin når en sak er blitt anket fra tingretten til lagmannsretten, sier Sven Marius Urke.

Han viser også til at opptak kan være avgjørende i saker om gjenopptakelse av straffesaker.

Statsbudsjettet 2022: Solberg-regjeringen vil følge opp rekordbevilgning til påtalejuristene

Slik reagerer Advokatforeningen på regjeringens budsjettforslag

Inntektsgrensen for fri rettshjelp skal økes

Regjeringen viderefører satsing på digitalisering av domstolene