AdvokatWatch

Leder av forsvarergruppen: Bør se på om Gjenopptakelseskommisjonen virker etter sin hensikt

Forsvarergruppen er kritisk til Gjenopptakelseskommisjonen. 14 år etter at Viggo Kristiansen først søkte gjenåpning, vil den se på om den virker som den skal.

Marius Dietrichson under en rettssak i Oslo tingrett i 2018. | Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

– Jeg er ikke overrasket over kritikken mot kommisjonen etter at saken ble gjenåpnet med dissens etter at flere tidligere begjæringer ikke har ført fram, sier leder Siv Hallgren for Gjenopptakelseskommisjonen til NTB.

Baneheia-dømte Viggo Kristiansen leverte sin første begjæring om gjenopptakelse høsten 2008, med mer eller mindre likelydende anførsler som fikk gjennomslag i februar i fjor. Da besluttet kommisjonen – under dissens – at Baneheia-saken skulle gjenåpnes. Begrunnelsen var at opplysninger rundt sentrale bevis i saken mot Kristiansen kunne ha påvirket utfallet av domstolenes behandling, hvis de var kjent og hadde blitt tillagt vekt under hovedforhandlingene i Kristiansand byrett og Agder lagmannsrett.

Saken er ferdig etterforsket og ligger på Riksadvokatens bord. Det er ventet en relativt snarlig avgjørelse fra landets øverste påtalemyndighet. NTB har fått bekreftet at det ikke er funnet noe i det biologiske materialet som knytter Kristiansen til åstedet eller handlingene, og øvrige lekkasjer tyder på at de opprinnelige bevisene mot Kristiansen ikke er styrket gjennom den fornyede etterforskningen.

Lav tillit

Gjenopptakelseskommisjonen hadde relativt lav tillit blant norske forsvarsadvokater før den femte og siste begjæringen fra Kristiansen. Når han nå har fått gjennomslag, mener leder Marius Dietrichson av forsvarergruppen i Advokatforeningen at det er grunn til å ettergå kommisjonen og dens arbeid, for å se om den fungerer etter hensikten.

Baneheia-saken bryter mønsteret, mener Dietrichson.

– Det er sjelden det er snakk om gjenopptakelse fordi feil mann er domfelt. Sånn sett er Baneheia-saken ganske ny i gjenopptakelsestradisjonen vår, sier han til NTB.

Kristiansen hadde forsøkt å få saken sin gjenopptatt fire ganger tidligere før Gjenopptakelseskommisjonen tok begjæringen til følge i fjor. Avgjørelsen ble truffet under dissens, der tre av kommisjonens medlemmer stemte for gjenopptakelse, mens to stemte mot. Kommisjonens leder Siv Hallgren var blant dem som stemte mot.

Ikke mistillit

Dietrichson sier at han ikke har noe grunnlag for å ikke ha tillit til Hallgren basert på hennes standpunkt i Kristiansens sak.

– Men på forsvarersiden har vi merket oss at det sjelden gjenopptas saker med den forklaring at det er feil mann som er dømt. Vi har nok en erfaring og tro på at det skjer i Norge likevel og undres over hvorfor ikke flere gjenopptakelsessaker dreier seg om dette. Jeg kan ikke på bakgrunn av den undringen fremme noen mistillit mot noen, ei heller mot kommisjonen, men det er grunnlag for å se nærmere på om kommisjonen virker etter sin hensikt.

– Etter avgjørelsen som nå kommer i Baneheia-saken?

– Ja, spesielt foranlediget av den saken vi står i nå.

Kommisjonsleder Hallgren er forsiktig med å imøtegå kritikken som fremmes i lys av Viggo Kristiansens sak

– Jeg har forståelse for at det fra enkelte hold fremmes ønske om å gjennomgå hele ordningen med gjenåpning av straffesaker, men også av den grunn vil det ikke vil være riktig å gi noen kommentarer til de kritiske spørsmålene som er reist, sier hun.

Vil legge ned kommisjonen

Advokat Arvid Sjødin – som har representert Kristiansen gjennom hele prosessen med å få saken gjenopptatt – er ikke bare kritisk til Gjenopptakelseskommisjonens måte å arbeide på, men også hvordan hele systemet med å gjenoppta saker i Norge fungerer. Han mener Viggo Kristiansens årelange prosess med å få Baneheia-dommen gjenopptatt demonstrerer at kommisjonen ikke fungerer etter hensikten.

– Man må bare legge ned hele greia og erstatte det med noe annet. Ettersom Justisdepartementet i mange år ikke har tatt hensyn til kritiske innspill som er kommet fra uavhengige eksperter om kommisjonens arbeid, har det også spilt seg ut over sidelinjen. Jeg tror en gruppe jussprofessorer og uavhengige må vurdere hva som bør erstatte dagens kommisjon, sier Sjødin til NTB.

Sjødin viser til at bevisene som flertallet i Gjenopptakelseskommisjonen mente burde utløse at Viggo Kristiansens skulle få prøvet saken ikke var nye, men ble lagt fram allerede under en tidligere begjæring om gjenopptakelse i 2010.

Ny DNA-teknologi

– Selv da vi i 2010 la fram nye DNA-analyser i saken, ble det gitt avslag på at det ikke var tilført saken noe nytt etter dommen i 2003, sier Sjødin som kritiserer arbeidsformen og for manglende innsyn i de vurderingene som blir gjort.

Dietrichson tror at ny kunnskap om DNA og bedre analysemetoder kan gjøre at flere saker blir gjenopptatt i tiden framover.

– Vi ser at en del eldre straffesaker i vestlige land nå gjenopptas fordi man nå har mer kunnskap om DNA, og det er også gjenopptakelser som dreier seg om hvorvidt det er rett mann som er tatt. Det er ingen grunn til å tro at den utviklingen ikke vil skje også her, sier Dietrichson.

Viggo Kristiansen har hele tiden nektet for å ha noe med drapene å gjøre. Da han ble dømt, bygget dommen i stor grad på Andersens forklaring. Etter 21 år bak murene, ble han i fjor vinter løslatt i påvente av at saken mot ham skulle etterforskes og påtaleavgjøres på nytt.

Arvid Sjødin: – Med rutinene politiet har for å ivareta bevis nå, kan man ikke stole på verken politiet eller domstolene

Hjort-partner Holden forsvarer Andersen: – Tror siktelsen er en konsekvens av at poltiet hadde ønske om å gjennomføre ransaking 

I september i fjor sa han at han antakelig kom til å gi seg som advokat i løpet av ett år. Nå skal Arvid Sjødin bistå Per Orderud

Mer fra AdvokatWatch

Les også

Siste nytt

Stillinger

Se flere stillinger

Se flere stillinger

Siste nytt fra EiendomsWatch

Siste nytt fra FinansWatch