I forrige måned sendte Advokatforeningen ved dets leder Jon Wessel-Aas et brev til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp), der de ba statsråden om å begrunne hvorfor hun mente deres aksjon var ulovlig. Påstanden fremsatte hun i et intervju med Advokatbladet.

Nå har Wessel-Aas fått svar, det vil si, Mehl svarer ikke direkte på påstanden. Noe hun heller ikke gjorde da SVs justispolitiske talsperson Andreas Sjalg Unneland gjennom et skriftlig spørsmål ba henne svare på den samme påstanden.

Mehl: Vil koste om lag 405 millioner kroner

«Jeg har forståelse for at Advokatforeningen arbeider for en høyere godtgjøring for sine medlemmer. Jeg har imidlertid en klar forventning om at dette arbeidet ikke skjer gjennom denne type uakseptable aksjoner. Jeg vil igjen oppfordre Advokatforeningen til å avslutte den pågående aksjonen», skriver Mehl i sitt brev.

Mehl viser til at regjeringen har prioritert å øke rettshjelpsatsen i hvert budsjett siden den kom i maktposisjon.

«I denne regjeringsperioden er det brukt ca. 250 millioner kroner på økt godtgjøring til advokater. Dette til tross for at det er mange andre viktige saker som det har vært behov for økte bevilgninger til», fortsetter hun.

Ifølge Mehl vil en økning av dagens rettshjelpsats på 1215 kroner, til 1464 kroner som Salærrådet har anbefalt, medføre merutgifter på om lag 405 millioner kroner, noe hun også har påpekt tidligere. 

Mehl gjentar i brevet også budskapet om at regjeringen ikke har brutt partenes avtale fra 2022.

«Det har ikke på noe tidspunkt vært kommunisert, verken i avtaleteksten eller for øvrig, at avtalen gir grunnlag for å gjøre unntak fra statens bevilgningsregelverk», skriver Mehl, som legger til at det har vært kommunisert «svært tydelig» i møter med Advokatforeningen, at regjeringen må forholde seg til de ordinære budsjettprosessene.

Viser til ekstrabevilgninger til politiet

Jon Wessel-Aas har allerede svart på Mehls brev. 

«Advokatforeningen konstaterer og er tilfreds med at statsråden ikke vil opprettholde påstanden om at advokatenes aksjoner er «ulovlige», som var hva vi etterlyste begrunnelse for i vårt brev», skriver Wessel-Aas.

Advokatforeningen mener fortsatt at regjeringen ikke har avholdt avtalen.

«I motsetning til avtalens uttrykte formål om en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen, har den hatt en ytterligere realnedgang og er i dag lenger fra det bærekraftig nivå og Salærrådets anbefaling enn da avtalen ble inngått», skriver Wessel-Aas.

Ifølge Wessel-Aas utgjør verken budsjettprosesser eller andre formaliteter «noe hinder for å rette opp i situasjonen.»

«Det dreier seg utelukkende om politisk vilje og prioritering. Regjeringen ved statsrådens eget departement har dessuten demonstrert at den også kan finne betydelig større beløp enn dem som kreves for å få rettshjelpssatsen opp på bærekraftig nivå, når den for eksempel ønsker å gi ekstrabevilgninger til politiet», skriver Wessel-Aas.

Regjeringen lovet i februar 635 millioner kroner mer til politiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024. 

Wessel-Aas understreker at Advokatforeningen er åpen for en dialog om løsning, men legger samtidig til at:

«Aksjonsviljen er like stor som frustrasjonen over at regjeringen ikke tar avtalen og borgernes krav på forsvarlig rettshjelp på alvor.»

Advokatbladet omtalte brevene først.